Et brev/mail til mine lokale kommune- og fylkestingspolitikere

Da KS styres av kommunene og fylkeskommunene vil jeg, som velger av ditt parti, med dette brevet få komme med mitt syn på "tilbudet" KS kom med når det gjelder lærernes arbeidstid. Du/dere er min(e) tillitsvalgte i kommunen, og bør ta hensyn til mitt syn som velger.

Jeg har forstått det slik at KS mener det er smart at mine barns lærere får flyttet mye av sitt arbeidsår til perioder elevene ikke er på skolen. Jeg kan ikke på noen måte se at det kan bli bedre forhold for mine barn i vår kommunes/fylkeskommunes skoler dersom ikke læreren og elevene er der samtidig. Jeg kan ikke se at læreren skal ha tid til å følge opp akkurat mitt/mine barn ved å miste muligheten til forberedelse og etterarbeid.

Det viktigste i læringen er jo at tilbakemeldingene kommer raskt. Jeg vet at det i perioder er veldig mye for læreren å gjøre skal han/hun klare å gjøre en vurdering av læringen mens stoffet er "ferskt".

Jeg vil gå så langt som å si at jeg ikke vil gi min stemme til de partiene i kommunestyret som er enige med KS i forslaget.

Ett annet aspekt jeg frykter er at en manglende sentral avtale på leseplikt vil føre til at mange skoleledere vil bruke muligheten til å la lærere undervise flere timer i uken for å spare penger. 

Hvorfor tror jeg dette vil skje? Jo, fordi at stortinget for noen år siden åpnet for at det ikke skulle være begrensninger i antall elever i klassen. Dette skulle gi frihet for skolene til å organisere større grupper der det var best utifra pedagogiske betraktninger. Det som skjedde var at mange skoler brukte muligheten til å organisere større grupper utifra økonomiske, ikke pedagogiske hensyn. Det som ble utslagsgivende var ikke om det var best pedagogisk, men om man kunne slippe unna med det uten at det ble for pedagogisk uansvarlig. 

Vi lever i en skoleverden hvor behovet for oppfølging av den enkelte elev er stadig viktigere., og jeg kan ikke se hvordan den enkelte lærer skal få bedre tid til å følge enkeltelevene ved å ha flere timer, og kanskje også flere grupper å forholde seg til.

Jeg vil følge kommunestyremøtene med argusøyne, og dersom dere svikter mine barn nå vil jeg svikte deres gjenvalg neste år. Min stemme vil uten tvil gå til den eller de politikerne som besinner seg i denne saken. Jeg vil altså for første gang i mitt liv kun stemme utifra sak, ikke helhet eller ideologi som ved tidligere valg. Det burde si noe om hvor viktig denne saken er.

Med vennlig hilsen

Arne Martin Hansen-Krone

En bekymret far

Hva er det KS ikke skjønner, eller er det lærerne som er dumme?

Først en kort oppsummering av hva som har skjedd i forhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene:

Tar kun med siste "tilbud" fra KS, som kort fortalt går ut på at de ønsker å fjerne sentrale bestemmelser om arbeidstiden for lærerne. I dag er det slik at du har en årsramme å forholde deg til i de enkelte fag. Jeg vil her kun bruke eksempler fra videregående skole.

I faget engelsk på videregående er det 700 undervisningstimer à 45 minutter. Dette utgjør 525 klokketimer. I tillegg kan man på videregående kreve at læreren er tilstede 625 timer til. Disse 1150 timene er da plassert i de 38 ukene elevene er på skolen + en uke (og en dag) til planleggings- og kursdager. de fleste videregående skoler har i dag en praksis på at lærerne skal ha tilstedeværelse i overkant av 29 t/uke.
I tillegg har læreren ubunden tid som han/hun disponerer selv. Det er den tiden som i all hovedsak skal gå til for- og etterarbeid. Totalt er lærerårsverket på 1 687,5 timer. Dette komprimerte arbeidsåret fører til at man har gjennomsnittlig 43,3 t/uke. I det virkelige liv er det noen uker med opp mot 60 timer, og andre uker med ned mot noenogtredve timer. Det er i den ubundne tiden prøver lages og rettes,  innleveringer evalueres, nye metoder og nytt innhold forberedes.
Så kan man kanskje si at engelsk er et språk, og det forandres ikke mye, men fakta er at det kommer ett nytt ord til det engelske språket hvert 90 sekund. Ord nr. 1 million er web 2.0. Så man må være oppdatert, og dette krever tid.

KS ønsker å fjerne disse rammene. Gjelder både arbeidsårets lengde og antall timer det skal undervises i ett bestemt fag.
KS ønsker at skolelederne lokalt, sammen med de ansattes representanter (sier KS), skal komme fram til arbeidsår som er fornuftige for akkurat den skolen. Skal gå gjennom argumentasjonen i tur og orden.

De vil at lærerårsverket skal kunne strekkes til 45 uker mot dagens 39. De mener det kan være fornuftig at lærerne er på skolen i opp til 7 uker uten elever. I den perioden kan ikke elevrelaterte oppgaver gjøres. Det kan være faglig oppdatering eller rapportering og andre ting som nå gjøres i elevåret. Lærerne skal ikke jobbe mer, og dermed må det nødvendigvis bli mindre tid til for- og etterarbeid.
Som en konsekvens av dette mener KS at det blir bedre tid til intraksjon mellom lærer og elever. Dette sliter jeg med å forstå. Vi skal ikke jobbe mer, men vi skal være mindre tid på skolen mens elevene er der og det skal føre til at man ser mer til eleven. Javel. Noen som forstår dette får vel kanskje prøve å forklare meg det.

Det neste er at man ønsker at skoleleder skal kunne bestemme hvor mange undervisningstimer den enkelte lærer kan være kapabel til å ta. De sier at noen lærere er gamle i tralten og trenger mindre tid til for- og etterarbeid. Det kan nok stemme dersom denne læreren ikke skal fornye hverken seg selv eller opplegget sitt. Problemet er at de fleste kommuner og fylkeskommuner har veldig begrensede ressurser. Ingen skal fortelle meg at det ikke vil være fristende for en økonomisk presset rektor å tenke at om han pålegger Per og Pål en time eller to ekstra i uka, så kan kanskje Espen A. bli overtallig og kan sies opp. Vips, noen hundre tusen spart på neste års budsjett, og rektor blir hyllet av rådmannen for sin budsjettdisiplin. At Per og Pål får mindre tid til jobben sin, og dermed får samvittighetskvaler fordi de føler at de hele tiden er på etterskudd, og at de ikke får nok tid til å fornye opplegget. De må m.a.o. jobbe etter "snu bunken" pedagogikken, og det er det bare uengasjerte lærere som gjør.
KS sier at denne "fleksibiliteten" ikke skal brukes til innsparinger. Ja, det tror vi på. For noen år siden opphevet Stortinget regelen om maks antall elever i undervisningsgrupper. Dette skulle gi pedagogisk fleksibilitet, og ikke være til hinder for å slå sammen klasser der det kunne være pedagogisk riktig.
Det som skjedde var at klasser, eller undervisningsgrupper som det også kalles, blir slått sammen av økonomiske grunner. Derfor kan du ha f.eks 32 elever i en gruppe samfunnsfag på yrkesfaglig studieretning. Samtidig mener arbeidsgiver at det er viktig at læreren ser den enkelte elev og er tett på denne.

Min konklusjon på dette er at dersom KS får viljen sin vil skoleledere over hele landet se med lys og lykt hvordan de kan bruke "fleksibiliteten" til å spare penger. De lærerne som har mulighet til det vil da rømme skolen og finne seg andre ting å gjøre. Et viktig poeng og incentiv for de fleste arbeidstakere er at de føler at de gjør en god jobb. Mister man muligheten til det, vil man fort miste motivasjonen.
Vi mener at det beste for elevene er at vi hovedaklig arbeider i den perioden de er på skolen.

Oppgave 1: Digital kompetanse i mine fag og er læreplanen lokalt tilpasset?

Dette innlegget er dessverre skrevet i et hektisk øyeblikk i påska. Ikke det at jeg ikke har fundert over temaet, men har dårlig tid til skriving, alene på ferie med mine to barn.

Først til kompetansemålene i engelsk. Her er ikke spesifisert mål for digital kompetanse, men jeg vil vise til de punktene som omtaler dette.

Fra læreplan i engelsk sakser vi at elevene, etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram skal:

• bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler, inkludert ettspråklige ordbøker, på en selvstendig måte. (Språklæring)
• produsere sammensatte tekster i digitale medier. (Kommunikasjon)

Kilde: http://www.udir.no/kl06/ENG1-02/Hele/Kompetansemaal/Etter-Vg1--studieforberedende-utdanningsprogram-og-Vg2--yrkesfaglige-utdanningsprogram/

Som dere ser er det ikke all verdens digitalisering av dette faget, men jeg ser jo noen muligheter i det å produsere sammensatte tekster i digitale medier. Jeg bruker blant annet PowerPoint, Prezi eller lignende som innleveringsalternativ for presentasjoner. Man kan selvsagt også bruke programmer som f. eks. Photostory. Dette er jo fint også i forbindelse med bruken av LMS. Vi bruker Fronter, og  elevene får levere inn her, og kan få tilbakemelding/underveisvurdering.

Jeg bruker blant annet en oppgave som, i korte trekk, går ut på at elevene skal planlegge en ferietur til UK eller USA. De skal så skrive som om turen er gjennomført.

Denne oppgaven får elevene levere inn for underveisvurdering, og jeg oppfordrer til bruk av forskjellige presentasjonsformer. De kan som tidligere nevnt bruke PowerPoint eller Prezi. De kan også velge å levere dagbok fra turen i bloggform, illustert med bilder og eventuelle videolinker. Når det gjelder de som velger muntlig framføring ber jeg om at de bruker notatfeltet flittig slik at jeg kan kommentere og rettlede.

Jeg ber også elevene bruke verktøy som Google oversetter kritisk, men jeg oppfordrer til bruk av slike hjelpemidler. Jeg har f. eks. bedt de skrive ordet i oversetteren, også for å sjekke uttale. Har funnet ut at den fungerer bra. Lesesvake elever kan også lime tekst inn i oversetteren, og der få teksten opplest. Dette er for enkelte lettere enn på bruke CD-ord.

Kan vel konkludere med at det er mange muligheter for å oppfylle fagets mål når det gjelder den digitale kompetansen.

Når det gjelder oppgave 2 har ikke min skole noen lokal tilpassning av læreplanen.

Tanker om fagblogging

I forbindelse med at jeg studerer IKT i vurdering skal jeg her gi uttrykk for noen tanker jeg har om blogging i fagsammenheng. Jeg vet jo at mange tror at blogging er noe som er forbeholdt fjortisjenter med behov for å dele shopping- og sminketips. Dette er langt i fra sanneheten, selv om det stort sett er de bloggene og  bloggerne som får oppmerksomhet i media.

Første gangen jeg skulle blogge var det for å besvare en oppgave på et studium jeg tok ved høyskolen i Sør-Trøndelag. Jeg var litt nervøs, men så samtidig på dette som en mulighet til å skjerpe meg. Skummelt men spennende altså. Var litt nervepirrende første gangen å vite at det jeg skrev til min veileder også kunne leses av hele verden, i alle fall den norskspråklige delen av den. Jeg oppdaga jo fort at interessen for akkurat min pedagogiske blogg var av relativt liten allmenn interesse. Den ble lest av en del av mine medstudenter, og jeg fulgte også den del av de, noe jeg til en viss grad gjør fremdeles.

Som alle som leser denne bloggen kan se, er den ikke oppdatert så veldig ofte. Jeg har prøvd å komme inn med noen tanker også utenom studiesituasjonen, men det har dabbet av. Jeg ser likevel på dette som en mulighet til å starte opp på nytt.

Jeg pendler langt, og sitter ofte å tenker på min undervisningssituasjon mens jeg kjører til/fra jobb. Av og til tenker jeg at jeg må få ned disse tankene i et blogginnlegg. Dessverre blir det ofte med tanken. Skal uansett ikke komme med disse dype teoriene i dette innlegget. Det kommer nok noe senere.

Jeg har tilbudt elever å besvare oppgaver på blogg, men har til gode å se det bli gjort. Jeg har derimot tenkt at jeg vil prøve at eleven skal få i oppgave å oppsummere hva de har lært om et tema i et blogginnlegg på slutten av et tema. Det skal da brukes som en refleksjon for eleven. Jeg vil komme med konkrete spørsmål som skal spore til refleksjon. Eksempel kan være i samfunnsfag: Etter at vi har jobbet med politikk kan jeg jo spørre "Hva vet du nå om storting og regjering som du ikke viste fra før?", "Hva vet du om parlamentarismen?".  Kanskje litt ambisiøst, men dette er tanker i støpeskjeen, så før jeg kommer så langt at jeg faktisk gjennomfører, vil jeg nok la disse tingene gå noen runder i gjennom diverse filter i nepa. Uansett vil jeg forsøke elevblogging dette skoleår.

Det er vel de tankene jeg har om fagblogging, og blogg som verktøy i vurderingen så langt. Tar gjerne i mot innspill fra andre pedagoger og andre med interesse for hvordan læring kan foregå.

IKT og svake elever i vgs

Jeg vil i dette innlegget prøve å drøfte litt om IKT og hvordan bruk av f.eks. nett påvirker læringen til faglig svake elver. Jeg blir ofte møtt med setninger som: "De svake elevene blir bare å spille spill, eller så sitter de på facebook.", "Det blir for mye å gjøre dersom jeg hele tiden må passe på at ikke de svake elevene skal havne på uønskede nettsider."

Jeg har tenkt litt over disse argumentene, og vil gjerne ha feedback på de tankene jeg kommer med i dette innlegget.

Hvorfor er de aktuelle elevene svake?

Har de vært utsatt for distraksjoner tidligere, eller har den undervisningsformen de har vært underlagt i grunnskolen vært for dårlig?

I de aller fleste tilfellene har elevene hatt tradisjonell tavleundervisning i 8 - 10 år i fag som engelsk, norsk og matamatikk.

Dersom de ikke har hatt IKT baserte undervisningsopplegg i grunnskolen, hvorfor er det da problematisk å prøve dette på vgs?

Klarer vi alltid å ha kontroll på hvor elevenes oppmerksomhet er, det være seg med bruk av PC eller i tradisjonelle timer?

Hva kan vi gjøre for at de elevene som ikke er på de "rikige nettstedene" kommer seg dit?

Hvordan kan vi praktisere en klasseledelse som gjør at alle elevene, sterke som svake, gjør de oppgavene de blir gitt?

Er det noe feil med oppgavene?

Dersom de svake elevene har vanskeligheter med å konsentrere seg i IKT situasjonen, og de ikke har det i tradisjonelle timer, hvorfor er de fremdeles svake?

Dette er noen av mine subjektive tanker. Er det noen som kan komme med kommentarer til dette er det fint.

Reiseoppgaven - en foreløpig rapport

Lovte vel en gang for lenge siden at jeg skulle si noe om hvordan det gikk med oppgaven der elevene skulle planlegge en reise til USA.

Fikk noen delte erfaringer derfra, ja. Noen hadde gjort seg flid med å finne reiseruter, beregne forbruk, finne steder å besøke etc. Disse elevene brukte kanskje Google maps e.l. for å finne reiserute. De brukte tid på å finne severdigheter på de forskjellige stedene de kjørte gjennom. Andre elever fant fly til Las Vegas, hotlell i LV, og ble der å gamblet i 2 uker, kanskje med en liten utfart til LA eller Frisco. Tror nok jeg vil legge litt flere føringer neste gang jeg bruker denne oppgava.

Har ellers hørt at det er en del som har brukt den som utgangspunkt for liknende oppgaver, og ingenting er vel bedre enn at den kan komme til nytte.

Nok om dette. Tirsdag skal jeg prøve å få mine kollegaer interesserte i blogg, facebook og twitter. Skal prøve å komme med mine erfaringer ved en senere anledning.

Planlegge en reise til USA - Engelsk VG1 TIP og Elektro

Jeg er nå i gang med en oppgave som elevene skal løse på internett. Oppdraget er kort fortalt at de skal planlegge en to-ukers ferietur til USA. Formålet med oppgaven er at de skal orientere seg om hva de har lyst til å se i USA. De får et reisebudsjett på 30 tusen norske kroner for en, 50 tusen om de er to som reiser i lag. Pengene skal dekke reise tur/retur USA, reise internt i USA. De kan velge leiebil/fly/tog/buss. De skal også dekke ca kostnader til overnatting. Jeg skal ikke påstå at jeg har suget alt dette av eget bryst. Jeg har sett en liknende oppgave på Tracks.cappelendamm.no og har hørt at en kollega ved Hjalmar Johansen VGS i Skien, Fred Josef Aakervik, har prøvd ut et liknende opplegg.

Jeg jobber på en skole med knappe ressurser når det gjelder elevenes tilgang på PC. Dette gjør at jeg ikke kan ha de å jobbe digitalt når jeg vil, men må planlegge en tid i forveien. Til dette prosjektet får de 4 undervisningstimer på PC. De skal enten levere i word, powerpoint, photostory eller på blogg. De har også muligheten til å presentere ferieplanen for resten av klassen, men det er ikke et krav.

Jeg er spent på hvordan dette blir. Prosjektet er i startfasen, og jeg konstaterer at det er med blandet entusiame TIP har gått til verket. Kommer mer når jeg ser hvordan det går. Virket litt mer entusiastisk i den ene elektroklassen jeg skal prøve opplegget.

Oppgaven ligger på: http://deling.ndla.no/node/705

Håper den kan være til nytte for andre enn meg.