Jeg er nå i gang med en oppgave som elevene skal løse på internett. Oppdraget er kort fortalt at de skal planlegge en to-ukers ferietur til USA. Formålet med oppgaven er at de skal orientere seg om hva de har lyst til å se i USA. De får et reisebudsjett på 30 tusen norske kroner for en, 50 tusen om de er to som reiser i lag. Pengene skal dekke reise tur/retur USA, reise internt i USA. De kan velge leiebil/fly/tog/buss. De skal også dekke ca kostnader til overnatting. Jeg skal ikke påstå at jeg har suget alt dette av eget bryst. Jeg har sett en liknende oppgave på Tracks.cappelendamm.no og har hørt at en kollega ved Hjalmar Johansen VGS i Skien, Fred Josef Aakervik, har prøvd ut et liknende opplegg.
Jeg jobber på en skole med knappe ressurser når det gjelder elevenes tilgang på PC. Dette gjør at jeg ikke kan ha de å jobbe digitalt når jeg vil, men må planlegge en tid i forveien. Til dette prosjektet får de 4 undervisningstimer på PC. De skal enten levere i word, powerpoint, photostory eller på blogg. De har også muligheten til å presentere ferieplanen for resten av klassen, men det er ikke et krav.
Jeg er spent på hvordan dette blir. Prosjektet er i startfasen, og jeg konstaterer at det er med blandet entusiame TIP har gått til verket. Kommer mer når jeg ser hvordan det går. Virket litt mer entusiastisk i den ene elektroklassen jeg skal prøve opplegget.
Oppgaven ligger på: http://deling.ndla.no/node/705
Håper den kan være til nytte for andre enn meg.
torsdag 17. november 2011
onsdag 5. oktober 2011
onsdag 27. april 2011
Web 2.0 i skolen (oppgave 3.3)
Jeg vil nå blogge litt om mine tanker når det gjelder god bruk av Web 2.0 verktøy i dagens, og framtidens skole. Jeg underviser i engelsk og samfunnsfag på en yrkesfaglig skole. Dette er elever som har svært varierende motivasjon for disse såkalte fellesfagene. Mange av elevene våre er praktisk anlagte og mange er svært kreative.
For disse elvene kan det å skape noe som kan legges ut på You Tube være inspirerende. Jeg har sett hvor mye flid elever kan legge i å presentere noe i Photostory. Fellesnevneren er at dette er ikke bare noe for læreren, men også noe medelever og andre kan se. Det føles nok mer givende å lage noe som er ment for å vare, heller enn en innlevering som rettes, vurderes, returneres og krølles sammen i papirkurven.
En annen ting man kan gjøre er å bruke for eksempel Facebook mer aktivt i undervisningen. Jeg har hørt at det under forberedelsesdagen til eksamen i engelsk for videregående i fjor vår dukket opp facebookgrupper om emnet ganske kjapt. Dette viser at elevene har forstått hva web 2.0 går ut på. Det er kanskje ikke alle som vet det, men engelsk er et av fagene hvor ekamen skal være digital. I praksis betyr det at elevene har en obligatorisk forberedelsesdag hvor alle hjelpemidler er tillatt. De kan bruke elektroniske, boklige og menneskelige ressurser. De kan medbringe så mange bøker de bare orker. De kan også ha med minnepenn. Det de ikke har lov til er å bruke internett eller andre kommunikasjonsverktøy på selve eksamen. Oppgaven løses, og leveres på data.
I det fora hvor facebookgruppa i engelsk ble nevnt virket det på meg som om det var noe negativt. Jeg var snar til å si "flott, disse elevene har skjønt det", noe som vel kanskje kvalte noe av debatten i fødselen. Dette bringer meg over til neste tema; hva må til i skolen i dag.
Jeg har merket motvilje til innføring av elektronisk levering av prøver. Jeg tror en del av undervisningspersonellet i dagens skole ikke helt klarer å ta inn over seg hvordan elevenes virkelighet er. Det er for eksempel viktig å kunne bruke ordbok i engelsk, men hvor mange av dagens elever kommer til å fysisk bruke ei ordbok etter at skoleporten har lukket seg bak dem? Jeg ser meg selv, relativt gammel, og vant med at man slår opp i ordbok eller leksikon om man lurer på noe, nå kun bruker elektroniske verktøy.
Jeg tror ikke det er lenge til vi får eksamen hvor alle hjelpemiddel, også kommunikasjonsverktøy blir en del av eksamen. Hvorfor skulle det ikke det? Vi har jo kommet til en tid hvor vi risikerer å drukne i informasjon, og jeg tror derfor at fokuset på læring må penses over fra å sitte med mye faktakunnskap til å lære å innsamle, bearbeide og kritisk vurdere hvilken informasjon man trenger.
Jeg tror ikke at man skal glemme alle gamle kunster, men heller digitalisere en del av disse kunstene. Det er også viktig at elevene har nok tilgang til nett og maskinvare. Elevene må også ha en del basiskunnskap i bunn, som det å kunne lese og skrive, og også etisk kunnskap om kildebruk etc.
Noe av problemet med at elevene får større og større tilgang nett er at læreren føler at han/hun mister kontroll over hva elevene har lært. Dette går ut over lærerens trygghet, og er en problemstilling som må tas på alvor.
Ja, dette var mine tanker om hvordan man kan få til god pedagogisk bruk av Web 2.0 i dagens og framtidens skole.
For disse elvene kan det å skape noe som kan legges ut på You Tube være inspirerende. Jeg har sett hvor mye flid elever kan legge i å presentere noe i Photostory. Fellesnevneren er at dette er ikke bare noe for læreren, men også noe medelever og andre kan se. Det føles nok mer givende å lage noe som er ment for å vare, heller enn en innlevering som rettes, vurderes, returneres og krølles sammen i papirkurven.
En annen ting man kan gjøre er å bruke for eksempel Facebook mer aktivt i undervisningen. Jeg har hørt at det under forberedelsesdagen til eksamen i engelsk for videregående i fjor vår dukket opp facebookgrupper om emnet ganske kjapt. Dette viser at elevene har forstått hva web 2.0 går ut på. Det er kanskje ikke alle som vet det, men engelsk er et av fagene hvor ekamen skal være digital. I praksis betyr det at elevene har en obligatorisk forberedelsesdag hvor alle hjelpemidler er tillatt. De kan bruke elektroniske, boklige og menneskelige ressurser. De kan medbringe så mange bøker de bare orker. De kan også ha med minnepenn. Det de ikke har lov til er å bruke internett eller andre kommunikasjonsverktøy på selve eksamen. Oppgaven løses, og leveres på data.
I det fora hvor facebookgruppa i engelsk ble nevnt virket det på meg som om det var noe negativt. Jeg var snar til å si "flott, disse elevene har skjønt det", noe som vel kanskje kvalte noe av debatten i fødselen. Dette bringer meg over til neste tema; hva må til i skolen i dag.
Jeg har merket motvilje til innføring av elektronisk levering av prøver. Jeg tror en del av undervisningspersonellet i dagens skole ikke helt klarer å ta inn over seg hvordan elevenes virkelighet er. Det er for eksempel viktig å kunne bruke ordbok i engelsk, men hvor mange av dagens elever kommer til å fysisk bruke ei ordbok etter at skoleporten har lukket seg bak dem? Jeg ser meg selv, relativt gammel, og vant med at man slår opp i ordbok eller leksikon om man lurer på noe, nå kun bruker elektroniske verktøy.
Jeg tror ikke det er lenge til vi får eksamen hvor alle hjelpemiddel, også kommunikasjonsverktøy blir en del av eksamen. Hvorfor skulle det ikke det? Vi har jo kommet til en tid hvor vi risikerer å drukne i informasjon, og jeg tror derfor at fokuset på læring må penses over fra å sitte med mye faktakunnskap til å lære å innsamle, bearbeide og kritisk vurdere hvilken informasjon man trenger.
Jeg tror ikke at man skal glemme alle gamle kunster, men heller digitalisere en del av disse kunstene. Det er også viktig at elevene har nok tilgang til nett og maskinvare. Elevene må også ha en del basiskunnskap i bunn, som det å kunne lese og skrive, og også etisk kunnskap om kildebruk etc.
Noe av problemet med at elevene får større og større tilgang nett er at læreren føler at han/hun mister kontroll over hva elevene har lært. Dette går ut over lærerens trygghet, og er en problemstilling som må tas på alvor.
Ja, dette var mine tanker om hvordan man kan få til god pedagogisk bruk av Web 2.0 i dagens og framtidens skole.
Utforsking av Web 2.0 tjeneste (oppgave 3.2)
Jeg har prøvd å styre rundt i Web 2.0 jungelen, mer eller mindre uten kart og kompass. Mye rart der ute. Jeg har registrert meg på Prezi, men ikke fått satt meg skikkelig inn i hvilke fordeler den har som presentasjonsverktøy i forhold til for eksempel Power Point. Selvfølgelige fordeler er jo at man har en gratisversjon, og ikke er avhengig av Microsoft. Nå kommer jo Microsoft med en del fullt brukbare, webbaserte gratisversjoner av de fleste elementene i MS-Office.
Jeg har også oppretta konto på You tube, men ikke lagt ut noe der ennå.
Jeg har forsøkt samskriving i Etherpad, og ser absolutt nytten av det. Det være seg i sammenhenger hvor man er flere som skal jobbe sammen om en oppgave, eller rett og slett samskrive et referat fra et kurs eller foredrag. Det er veldig enkelt å bruke Etherpad. Jeg har tatt utgangspunkt i NDLA, og som pålogget kommer navnet mitt opp når jeg klikker på "Skriv saman no". Man trenger ikke ha konto hos NDLA for å bruke verktøyet. Jeg har også brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag som utgangspunkt, og ser at det er det samme der, men tenkter det er greit å bruke NDLA som utgangspunkt siden jeg ikke skal følge fag på HIST særlig lenge.
Jeg skal her komme med en begrunnelse for hvorfor jeg ser nytten av samskriving når det gjøres gruppearbeid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått følgende unskyldninger fra elever som kommer for seint med gruppearbeidet sitt: "Han som har oppgava er syk", "Vi mista hele dokumentet" og vidre i den duren. Ved å få elevene til å samskrive i Etherpad eller Onenote. Skal være greit også i Fronter, men den kan jeg ikke kommentere da jeg ikke har brukt den.
Siden Etherpad er det eneste samskrivingsverktøyet jeg har prøvd kan jeg ikke si noe om hvordan der er i forhold til andre, men jeg kan si at jeg følte at brukergrensesnittet var lavt. Trenger ikke mye opplæring for å kunne ta det i bruk, noe som kan være fint for en del av mine kolleger som har litt IKT vegring.
Når det gjelder elever og referat, er det sjelden at jeg ber de ta notater, så den er nok mer nyttig for meg når jeg er på kurs/forelesning sammen med kolleger, og vi ikke får presentasjonen på mail senere.
Jeg har også oppretta konto på You tube, men ikke lagt ut noe der ennå.
Jeg har forsøkt samskriving i Etherpad, og ser absolutt nytten av det. Det være seg i sammenhenger hvor man er flere som skal jobbe sammen om en oppgave, eller rett og slett samskrive et referat fra et kurs eller foredrag. Det er veldig enkelt å bruke Etherpad. Jeg har tatt utgangspunkt i NDLA, og som pålogget kommer navnet mitt opp når jeg klikker på "Skriv saman no". Man trenger ikke ha konto hos NDLA for å bruke verktøyet. Jeg har også brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag som utgangspunkt, og ser at det er det samme der, men tenkter det er greit å bruke NDLA som utgangspunkt siden jeg ikke skal følge fag på HIST særlig lenge.
Jeg skal her komme med en begrunnelse for hvorfor jeg ser nytten av samskriving når det gjøres gruppearbeid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått følgende unskyldninger fra elever som kommer for seint med gruppearbeidet sitt: "Han som har oppgava er syk", "Vi mista hele dokumentet" og vidre i den duren. Ved å få elevene til å samskrive i Etherpad eller Onenote. Skal være greit også i Fronter, men den kan jeg ikke kommentere da jeg ikke har brukt den.
Siden Etherpad er det eneste samskrivingsverktøyet jeg har prøvd kan jeg ikke si noe om hvordan der er i forhold til andre, men jeg kan si at jeg følte at brukergrensesnittet var lavt. Trenger ikke mye opplæring for å kunne ta det i bruk, noe som kan være fint for en del av mine kolleger som har litt IKT vegring.
Når det gjelder elever og referat, er det sjelden at jeg ber de ta notater, så den er nok mer nyttig for meg når jeg er på kurs/forelesning sammen med kolleger, og vi ikke får presentasjonen på mail senere.
RSS og Google Reader (oppgave 3.1)
Nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan blogge litt om mine erfaringer med RSS og Google Reader, eller Google Leser som det heter på norsk. Det er ikke veldig lenge siden RSS for meg kun var tre bokstaver som ikke sa meg veldig mye. Jeg hadde sett at ikonet i nettleseren, men hadde ikke peiling på hva det ble brukt til. Jeg har nå fått med meg at RSS står for Really Simple Syndication. Mer viktig er det jo selvsagt hva jeg kan bruke RSS til, og her oppdaget jeg ganske fort at dette er et nyttig verktøy. Jeg kan kort og godt abonnere på oppdateringer på nettsteder jeg følger (blogger og et par aviser). Jeg kan nå nøye meg med å åpne Google leser, og der finner jeg en lettfattelig oversikt over hva som har skjedd på de forskjellige bloggene siden sist jeg var inne. En grei oversikt med lenke til artiklen eller blogginnlegget.
Nå nevnte jeg at jeg bruker Google leser for å holde oversikten. Det finnes flere gratislesere, men jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke Google sin. Det at jeg har hatt en Google konto ganske lenge gjør at det er naturlig for meg å bruke verktøyene jeg finner der.
Jeg skulle finne noen lærerblogger som jeg da skulle abonnere på. Dette var svært enkelt i Google leser. Jeg søkte for eksempel etter IKT og engelsk, og fikk opp en del forslag til blogger jeg kunne abonnere på. Dette gjorde jeg også med søkeordet IKT og pedagogikk. Fikk opp noen forslag, og det gjør at jeg nå abonnerer på litt fler blogger enn de jeg allerede hadde.
Jeg har også en Twitter-konto, og der følger jeg noen pedagogiske fyrtårn, og de twitrer om IKT i undervisning, kommer med fagspesifikke tips og legger ut lenker til blogger etc. Her har jeg funnet en del blogger jeg synes har vært verdt å følge. Er ennå ikke så veldig flink til å bidra selv, men skal legge denne bloggadressa ut på Twitter.
Jeg ser at jeg kan bruke RSS og en leser i undervisningen i f.eks samfunnsfag hvor jeg kan be elevene finne bloggene til et par politikere og følge de gjennom en viss periode. Elevene vil da lett kunne se om det er noen oppdateringer, og dermed effektivisere oppgaven.
Nå nevnte jeg at jeg bruker Google leser for å holde oversikten. Det finnes flere gratislesere, men jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke Google sin. Det at jeg har hatt en Google konto ganske lenge gjør at det er naturlig for meg å bruke verktøyene jeg finner der.
Jeg skulle finne noen lærerblogger som jeg da skulle abonnere på. Dette var svært enkelt i Google leser. Jeg søkte for eksempel etter IKT og engelsk, og fikk opp en del forslag til blogger jeg kunne abonnere på. Dette gjorde jeg også med søkeordet IKT og pedagogikk. Fikk opp noen forslag, og det gjør at jeg nå abonnerer på litt fler blogger enn de jeg allerede hadde.
Jeg har også en Twitter-konto, og der følger jeg noen pedagogiske fyrtårn, og de twitrer om IKT i undervisning, kommer med fagspesifikke tips og legger ut lenker til blogger etc. Her har jeg funnet en del blogger jeg synes har vært verdt å følge. Er ennå ikke så veldig flink til å bidra selv, men skal legge denne bloggadressa ut på Twitter.
Jeg ser at jeg kan bruke RSS og en leser i undervisningen i f.eks samfunnsfag hvor jeg kan be elevene finne bloggene til et par politikere og følge de gjennom en viss periode. Elevene vil da lett kunne se om det er noen oppdateringer, og dermed effektivisere oppgaven.
torsdag 24. mars 2011
Fronterprøve i engelsk for VG1 klasse
I dag har jeg prøvd med en 2-timers prøve i fronter. Jeg lagde den som tre deler slik at jeg kunne ha forskjellige innstillinger på de forskjellige delene. Jeg hadde foreksempel en oppgave med avkryssingsbokser og faktaspørsmål. Her la jeg inn tidsbegrensning for å unngå at spørsmålene ble googlet.
Det at elevene kan ha andre nettsider åpne skaper nye utfordringer. Det er kanskje like greit å la de få tilgang til alle hjelpemidler? Det har man jo stort sett ellers i livet, når man trenger informasjon.
Så langt ser det ut som om prøven har fungert. Når jeg har evaluert, og karaktersatt prøven skal jeg spørre elevene om hva de synes om den. Angrer litt på at jeg ikke la inn en slik undersøkelse i forbindelse med prøve.
Det at elevene kan ha andre nettsider åpne skaper nye utfordringer. Det er kanskje like greit å la de få tilgang til alle hjelpemidler? Det har man jo stort sett ellers i livet, når man trenger informasjon.
Så langt ser det ut som om prøven har fungert. Når jeg har evaluert, og karaktersatt prøven skal jeg spørre elevene om hva de synes om den. Angrer litt på at jeg ikke la inn en slik undersøkelse i forbindelse med prøve.
søndag 13. mars 2011
Digitale tester - siste del
Jeg har i dag brukt en del tid på digitale tester. Det er mye man skal få tid til, men ser at det er smart å prioritere denne typen arbeid. Jeg er klar over at har jeg først lagd en test i fronter kan jeg gjenbruke den, tilpasse den og dele den med kolleger. Dette er jo noe jeg har gjort før med papirtester, men det fine med disse digitale testene er at vurderingen av besvarelsene kan være helt eller delvis automatisert.
Jeg har i dag lagt inn en test i it's learning. Jeg har valgt en enkel flervalgstest med godkjenning dersom minst 60% er riktig besvart. Jeg har prøvd å få til gode distraktører, men har kanskje ikke lykkes helt. Meningen med denne testen er at elevene skal se om de har fått med seg stoffet som har vært gjennomgått de siste to-tre undervisningstimene. Jeg har valgt å bruke en såpass enkel test fordi jeg dessverre ikke hadde tid til å lage en med bokser, linker og forskjellig. Den testen jeg har her er tilnærmet lik en jeg har prøvd ut på mine elever.
Jeg jobber en del med å utvikle tester. Tenkte jeg skulle la neste to-timers prøve være heldigital. Er jo ikke noe problem å ha en langsvarsoppgave inne i testen. Den må jo selvsagt vurderes manuelt, men det kan jo være en ide å ha f.eks. true/false oppgaver med automatisk retting.
Jeg har sett på, og prøvd, noen av de andre testene som er laget av mine medstudenter. Synes stort sett at det var fine tester, men merker at dersom testene har mye tekst i spørsmålene/svaralternativene, har jeg lett for å ramle ut. Tipper det er slik for store deler av elevmassen jeg har. Min utfordring blir derfor å ha temmelig korte, konsise spørsmål med ikke for lange svaralternativer.
Jeg må få understreke at min filosofi med all testing av elever er for å finne ut hva de kan, ikke hva de ikke kan. Det gjør at jeg ikke vil ha "biltilsynsoppgaver" hvor du må ha veldig gode norskkunnskaper for å klare å skille nyansene i mellom svaralternativene. Dette gjelder spesielt i samfunnsfag, hvor jeg er interessert i å vite hva elevene har tilegnet seg av kunnskaper, og ikke hvor gode de er i å lese norsk. I engelskfaget kan jeg ha en eller to slike oppgaver hvor de sterkeste kandidatene kan få vist sin evne til å forstå nyanser i språket.
Det jeg har lært av denne modulen er at man ikke skal ta lett på oppgaveproduksjonen. Det kreves gjennomtenkte svaralternativer. Jeg har jo brukt enkle tester før, og har også førkunnskaper om hvilke mulige prøveformer som finnes i fronter, men har lært litt mer om hvordan jeg skal utnytte disse mulighetene på best mulig måte.
Artig å få prøve tester lagd av andre mer eller mindre i samme båt. Vanligvis er, spesielt småprøver, nokså privat mellom meg og elevene.
Jeg har i dag lagt inn en test i it's learning. Jeg har valgt en enkel flervalgstest med godkjenning dersom minst 60% er riktig besvart. Jeg har prøvd å få til gode distraktører, men har kanskje ikke lykkes helt. Meningen med denne testen er at elevene skal se om de har fått med seg stoffet som har vært gjennomgått de siste to-tre undervisningstimene. Jeg har valgt å bruke en såpass enkel test fordi jeg dessverre ikke hadde tid til å lage en med bokser, linker og forskjellig. Den testen jeg har her er tilnærmet lik en jeg har prøvd ut på mine elever.
Jeg jobber en del med å utvikle tester. Tenkte jeg skulle la neste to-timers prøve være heldigital. Er jo ikke noe problem å ha en langsvarsoppgave inne i testen. Den må jo selvsagt vurderes manuelt, men det kan jo være en ide å ha f.eks. true/false oppgaver med automatisk retting.
Jeg har sett på, og prøvd, noen av de andre testene som er laget av mine medstudenter. Synes stort sett at det var fine tester, men merker at dersom testene har mye tekst i spørsmålene/svaralternativene, har jeg lett for å ramle ut. Tipper det er slik for store deler av elevmassen jeg har. Min utfordring blir derfor å ha temmelig korte, konsise spørsmål med ikke for lange svaralternativer.
Jeg må få understreke at min filosofi med all testing av elever er for å finne ut hva de kan, ikke hva de ikke kan. Det gjør at jeg ikke vil ha "biltilsynsoppgaver" hvor du må ha veldig gode norskkunnskaper for å klare å skille nyansene i mellom svaralternativene. Dette gjelder spesielt i samfunnsfag, hvor jeg er interessert i å vite hva elevene har tilegnet seg av kunnskaper, og ikke hvor gode de er i å lese norsk. I engelskfaget kan jeg ha en eller to slike oppgaver hvor de sterkeste kandidatene kan få vist sin evne til å forstå nyanser i språket.
Det jeg har lært av denne modulen er at man ikke skal ta lett på oppgaveproduksjonen. Det kreves gjennomtenkte svaralternativer. Jeg har jo brukt enkle tester før, og har også førkunnskaper om hvilke mulige prøveformer som finnes i fronter, men har lært litt mer om hvordan jeg skal utnytte disse mulighetene på best mulig måte.
Artig å få prøve tester lagd av andre mer eller mindre i samme båt. Vanligvis er, spesielt småprøver, nokså privat mellom meg og elevene.
lørdag 12. mars 2011
Digitale tester i min undervisning
Nå skal jeg reflektere litt over hvilken nytte jeg kan ha av å bruke digitale tester i min undervisning. Jeg har jo fagene engelsk og samfunnsfag, så utfordringen blir å finne tester som fremmer læring.
Jeg mener at, med unntak av sluttvurderingen, testingen som foregår gjennom skoleåret i stor grad bør brukes for å fremme læring, så vel som å være et verktøy for evaluering.
Nåsituasjonen er at jeg så vidt har startet med små faktatester. Det jeg forsøker å oppnå er at elevene skal få så lyst til å gjøre det bra på disse testene at de følger bedre med i timene. Jeg kan også la elevene få gjennomføre testen flere ganger, slik at han/hun kan tilegne seg den kunnskapen som mangler. I uke 7 startet jeg forsøket med disse småtestene. Grunnen til at jeg gjorde det er at vi hadde besøk av Rune Mathisen, som har en funksjon som IKT-pilot koordinator i Telemark fylkeskommune. (IKT-pilot er ressurspersoner i pedagogisk bruk av IKT på de forskjellige vgs i Telemark). Rune fortalte om vellykket bruk av små tester i forbindelse med at et tema var ferdig gjennomgått i timene, og jeg syntes det virket spennende å prøve.
Min erfaring så langt er at dette er noe elevene finner motiverende, og jeg som lærer finner krevende. Krevende fordi jeg synes det er vanskelig å finne gode spørmål og svaralternativer. Jeg har kun brukt flervalgsoppgaver med et rett svaralternativ. Jeg ser at jeg nok må bruke mye tid på å bygge opp en spørsmålsbank, men at jeg vil tjene på å kunne gjenbruke disse spørsmålene/testene.
Ellers er nåsituasjonen at jeg produserer alt fra en- til heldagsprøver på papir med manuell vurdering/retting av hele besvarelsen. Jeg ser for meg at jeg i nær framtid skal kunne overføre stadig mer av vurderingsarbeidet til elektroniske medier. Fordelen med å gjøre prøvene digitale er at jeg kan rette de prøvene som ikke har automatisk retting nær sagt hvor jeg vil uten å måtte slepe på de berømte rettebunkene vi er så kjent for å drasse på rundt hver terminslutt. En annen fordel er at alle besvarelsene er skriftmessig lesbare. Jeg kan ikke se noen ulemper bortsett fra mangel på elevdatamaskiner, og mangel på gode spørsmål og svaralternativer.
En tredje mulighet jeg ser for meg er en kort test som gir meg tilbakemelding på hvordan undervisningsøkten har vært, og hvilket forbedringspotensiale jeg som lærer har, og selvfølgelig hva jeg bør fortsette med. Denne testen kan være enda værre å klare å lage objektive, gode spørsmål til.
Jeg skal nå lage en liten test i It's learning. Hvordan det går, og hvilke tanker jeg har rundt denne testen, kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg.
Jeg mener at, med unntak av sluttvurderingen, testingen som foregår gjennom skoleåret i stor grad bør brukes for å fremme læring, så vel som å være et verktøy for evaluering.
Nåsituasjonen er at jeg så vidt har startet med små faktatester. Det jeg forsøker å oppnå er at elevene skal få så lyst til å gjøre det bra på disse testene at de følger bedre med i timene. Jeg kan også la elevene få gjennomføre testen flere ganger, slik at han/hun kan tilegne seg den kunnskapen som mangler. I uke 7 startet jeg forsøket med disse småtestene. Grunnen til at jeg gjorde det er at vi hadde besøk av Rune Mathisen, som har en funksjon som IKT-pilot koordinator i Telemark fylkeskommune. (IKT-pilot er ressurspersoner i pedagogisk bruk av IKT på de forskjellige vgs i Telemark). Rune fortalte om vellykket bruk av små tester i forbindelse med at et tema var ferdig gjennomgått i timene, og jeg syntes det virket spennende å prøve.
Min erfaring så langt er at dette er noe elevene finner motiverende, og jeg som lærer finner krevende. Krevende fordi jeg synes det er vanskelig å finne gode spørmål og svaralternativer. Jeg har kun brukt flervalgsoppgaver med et rett svaralternativ. Jeg ser at jeg nok må bruke mye tid på å bygge opp en spørsmålsbank, men at jeg vil tjene på å kunne gjenbruke disse spørsmålene/testene.
Ellers er nåsituasjonen at jeg produserer alt fra en- til heldagsprøver på papir med manuell vurdering/retting av hele besvarelsen. Jeg ser for meg at jeg i nær framtid skal kunne overføre stadig mer av vurderingsarbeidet til elektroniske medier. Fordelen med å gjøre prøvene digitale er at jeg kan rette de prøvene som ikke har automatisk retting nær sagt hvor jeg vil uten å måtte slepe på de berømte rettebunkene vi er så kjent for å drasse på rundt hver terminslutt. En annen fordel er at alle besvarelsene er skriftmessig lesbare. Jeg kan ikke se noen ulemper bortsett fra mangel på elevdatamaskiner, og mangel på gode spørsmål og svaralternativer.
En tredje mulighet jeg ser for meg er en kort test som gir meg tilbakemelding på hvordan undervisningsøkten har vært, og hvilket forbedringspotensiale jeg som lærer har, og selvfølgelig hva jeg bør fortsette med. Denne testen kan være enda værre å klare å lage objektive, gode spørsmål til.
Jeg skal nå lage en liten test i It's learning. Hvordan det går, og hvilke tanker jeg har rundt denne testen, kommer jeg tilbake til i neste blogginnlegg.
mandag 7. mars 2011
Digitale tester - blir nok interessant
Nå er jeg så vidt i gang med digitale tester. Har prøvd litt i Fronter, som er min daglige plattform. Er for så vidt fornøyd med hvordan dette virker, men ser nok at jeg har litt å gå på i forbindelse med spørsmålsstilling etc. Regner med at dette er en ferdighet jeg kan utvikle over tid. Må se hvordan mine tester blir mottatt av brukerne.
Nå må jeg drive litt innen mitt primærvirke; undervisning av fellesfag blant yrkesfagelever.
Nå må jeg drive litt innen mitt primærvirke; undervisning av fellesfag blant yrkesfagelever.
lørdag 19. februar 2011
Oppgave 1 - Eksisterende undervisningsopplegg
DEL 1
Jeg vil her si noe om hvordan jeg bruker fronter som del av et pedagogisk opplegg. Jeg vil først si at jeg nok er av dem som har brukt fronter mest administrativt, men har prøvd litt med bla.a. flervalgsprøver og innleveringer.
Det jeg nå skal fortelle om er når jeg bruker fronter som innleveringsverktøy. Opplegget er for VG1 engelsk for yrkesfag, og boka vi bruker er Tracks (Cappelendamm).
I forbindelse med temaet "Native Americans" bruker jeg filmen "Thunderheart". Denne filmen er inspirert av opptøyer i reservatet ved Wounded Knee, South Dakota på 1970-tallet.
Etter filmen får elevene velge mellom tre oppgaver hvor de enten skal beskrive hvordan indianerne har det i det moderne USA (faktabasert), skrive om livet til en indianer mellom 1750 og 1900 (faktainspirert) eller presentere en viktig person eller hendelse.
Denne oppgaven legger jeg på fronter, og elevene skal levere sin besvarelse, enten som Power Point eller word dokument. Jeg sender besvarelsene til Ephorus for plagiatsjekk. Det må nevnes at jeg godtar en hel del klipp og lim såfremt kildene er tydelig markert.
Eleven får tilbakemelding med kommentarer direkte i besvarelsen.
DEL 2
Hvordan kan jeg forbedre min bruk av fronter i læringa. Jeg tenker nok at jeg kan bruke forum til de tre forskjellige oppgavene, slik at elevene kan lufte ideer, få kommentarer osv. Jeg kan nok også være flinkere til å legge inn relevante linker til stoffet. Når det gjelder forbedring av undervisningen har jeg nylig tatt i bruk prøveverktøyet til små flervalgsprøver etter at vi er ferdig med et tema. Sist jeg prøvde var når vi hadde tatt for oss New-Zealand i en VG2 klasse. Har inntrykk av at dersom jeg klarer å gjennomføre slike små tester vil elevene følge bedre med i timene for å øke sjansene for å klare testen. Jeg har tenkt å variere mellom anonyme og ikke anonyme tester. Dette skal selvsagt elevene få kjennskap til.
Jeg vil her si noe om hvordan jeg bruker fronter som del av et pedagogisk opplegg. Jeg vil først si at jeg nok er av dem som har brukt fronter mest administrativt, men har prøvd litt med bla.a. flervalgsprøver og innleveringer.
Det jeg nå skal fortelle om er når jeg bruker fronter som innleveringsverktøy. Opplegget er for VG1 engelsk for yrkesfag, og boka vi bruker er Tracks (Cappelendamm).
I forbindelse med temaet "Native Americans" bruker jeg filmen "Thunderheart". Denne filmen er inspirert av opptøyer i reservatet ved Wounded Knee, South Dakota på 1970-tallet.
Etter filmen får elevene velge mellom tre oppgaver hvor de enten skal beskrive hvordan indianerne har det i det moderne USA (faktabasert), skrive om livet til en indianer mellom 1750 og 1900 (faktainspirert) eller presentere en viktig person eller hendelse.
Denne oppgaven legger jeg på fronter, og elevene skal levere sin besvarelse, enten som Power Point eller word dokument. Jeg sender besvarelsene til Ephorus for plagiatsjekk. Det må nevnes at jeg godtar en hel del klipp og lim såfremt kildene er tydelig markert.
Eleven får tilbakemelding med kommentarer direkte i besvarelsen.
DEL 2
Hvordan kan jeg forbedre min bruk av fronter i læringa. Jeg tenker nok at jeg kan bruke forum til de tre forskjellige oppgavene, slik at elevene kan lufte ideer, få kommentarer osv. Jeg kan nok også være flinkere til å legge inn relevante linker til stoffet. Når det gjelder forbedring av undervisningen har jeg nylig tatt i bruk prøveverktøyet til små flervalgsprøver etter at vi er ferdig med et tema. Sist jeg prøvde var når vi hadde tatt for oss New-Zealand i en VG2 klasse. Har inntrykk av at dersom jeg klarer å gjennomføre slike små tester vil elevene følge bedre med i timene for å øke sjansene for å klare testen. Jeg har tenkt å variere mellom anonyme og ikke anonyme tester. Dette skal selvsagt elevene få kjennskap til.
mandag 14. februar 2011
My studies so far
Har nå sett at dette kan bli interessant, men lurer samtidig på når jeg skal få tid. Må vel bare lage meg tid. Får prøve å få ferdig første oppgaven til, eller i helga. Får vel også kose meg med litt studier i vinterferien:-)
mandag 7. februar 2011
test av blogging
I dag har jeg oppretta en blogg for første gang i mitt syndige liv. Skal bli morsomt å se hvordan dette skal gå.
Abonner på:
Innlegg (Atom)