Først en kort oppsummering av hva som har skjedd i forhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene:
Tar kun med siste "tilbud" fra KS, som kort fortalt går ut på at de ønsker å fjerne sentrale bestemmelser om arbeidstiden for lærerne. I dag er det slik at du har en årsramme å forholde deg til i de enkelte fag. Jeg vil her kun bruke eksempler fra videregående skole.
I faget engelsk på videregående er det 700 undervisningstimer à 45 minutter. Dette utgjør 525 klokketimer. I tillegg kan man på videregående kreve at læreren er tilstede 625 timer til. Disse 1150 timene er da plassert i de 38 ukene elevene er på skolen + en uke (og en dag) til planleggings- og kursdager. de fleste videregående skoler har i dag en praksis på at lærerne skal ha tilstedeværelse i overkant av 29 t/uke.
I tillegg har læreren ubunden tid som han/hun disponerer selv. Det er den tiden som i all hovedsak skal gå til for- og etterarbeid. Totalt er lærerårsverket på 1 687,5 timer. Dette komprimerte arbeidsåret fører til at man har gjennomsnittlig 43,3 t/uke. I det virkelige liv er det noen uker med opp mot 60 timer, og andre uker med ned mot noenogtredve timer. Det er i den ubundne tiden prøver lages og rettes, innleveringer evalueres, nye metoder og nytt innhold forberedes.
Så kan man kanskje si at engelsk er et språk, og det forandres ikke mye, men fakta er at det kommer ett nytt ord til det engelske språket hvert 90 sekund. Ord nr. 1 million er web 2.0. Så man må være oppdatert, og dette krever tid.
KS ønsker å fjerne disse rammene. Gjelder både arbeidsårets lengde og antall timer det skal undervises i ett bestemt fag.
KS ønsker at skolelederne lokalt, sammen med de ansattes representanter (sier KS), skal komme fram til arbeidsår som er fornuftige for akkurat den skolen. Skal gå gjennom argumentasjonen i tur og orden.
De vil at lærerårsverket skal kunne strekkes til 45 uker mot dagens 39. De mener det kan være fornuftig at lærerne er på skolen i opp til 7 uker uten elever. I den perioden kan ikke elevrelaterte oppgaver gjøres. Det kan være faglig oppdatering eller rapportering og andre ting som nå gjøres i elevåret. Lærerne skal ikke jobbe mer, og dermed må det nødvendigvis bli mindre tid til for- og etterarbeid.
Som en konsekvens av dette mener KS at det blir bedre tid til intraksjon mellom lærer og elever. Dette sliter jeg med å forstå. Vi skal ikke jobbe mer, men vi skal være mindre tid på skolen mens elevene er der og det skal føre til at man ser mer til eleven. Javel. Noen som forstår dette får vel kanskje prøve å forklare meg det.
Det neste er at man ønsker at skoleleder skal kunne bestemme hvor mange undervisningstimer den enkelte lærer kan være kapabel til å ta. De sier at noen lærere er gamle i tralten og trenger mindre tid til for- og etterarbeid. Det kan nok stemme dersom denne læreren ikke skal fornye hverken seg selv eller opplegget sitt. Problemet er at de fleste kommuner og fylkeskommuner har veldig begrensede ressurser. Ingen skal fortelle meg at det ikke vil være fristende for en økonomisk presset rektor å tenke at om han pålegger Per og Pål en time eller to ekstra i uka, så kan kanskje Espen A. bli overtallig og kan sies opp. Vips, noen hundre tusen spart på neste års budsjett, og rektor blir hyllet av rådmannen for sin budsjettdisiplin. At Per og Pål får mindre tid til jobben sin, og dermed får samvittighetskvaler fordi de føler at de hele tiden er på etterskudd, og at de ikke får nok tid til å fornye opplegget. De må m.a.o. jobbe etter "snu bunken" pedagogikken, og det er det bare uengasjerte lærere som gjør.
KS sier at denne "fleksibiliteten" ikke skal brukes til innsparinger. Ja, det tror vi på. For noen år siden opphevet Stortinget regelen om maks antall elever i undervisningsgrupper. Dette skulle gi pedagogisk fleksibilitet, og ikke være til hinder for å slå sammen klasser der det kunne være pedagogisk riktig.
Det som skjedde var at klasser, eller undervisningsgrupper som det også kalles, blir slått sammen av økonomiske grunner. Derfor kan du ha f.eks 32 elever i en gruppe samfunnsfag på yrkesfaglig studieretning. Samtidig mener arbeidsgiver at det er viktig at læreren ser den enkelte elev og er tett på denne.
Min konklusjon på dette er at dersom KS får viljen sin vil skoleledere over hele landet se med lys og lykt hvordan de kan bruke "fleksibiliteten" til å spare penger. De lærerne som har mulighet til det vil da rømme skolen og finne seg andre ting å gjøre. Et viktig poeng og incentiv for de fleste arbeidstakere er at de føler at de gjør en god jobb. Mister man muligheten til det, vil man fort miste motivasjonen.
Vi mener at det beste for elevene er at vi hovedaklig arbeider i den perioden de er på skolen.
