Jeg vil nå blogge litt om mine tanker når det gjelder god bruk av Web 2.0 verktøy i dagens, og framtidens skole. Jeg underviser i engelsk og samfunnsfag på en yrkesfaglig skole. Dette er elever som har svært varierende motivasjon for disse såkalte fellesfagene. Mange av elevene våre er praktisk anlagte og mange er svært kreative.
For disse elvene kan det å skape noe som kan legges ut på You Tube være inspirerende. Jeg har sett hvor mye flid elever kan legge i å presentere noe i Photostory. Fellesnevneren er at dette er ikke bare noe for læreren, men også noe medelever og andre kan se. Det føles nok mer givende å lage noe som er ment for å vare, heller enn en innlevering som rettes, vurderes, returneres og krølles sammen i papirkurven.
En annen ting man kan gjøre er å bruke for eksempel Facebook mer aktivt i undervisningen. Jeg har hørt at det under forberedelsesdagen til eksamen i engelsk for videregående i fjor vår dukket opp facebookgrupper om emnet ganske kjapt. Dette viser at elevene har forstått hva web 2.0 går ut på. Det er kanskje ikke alle som vet det, men engelsk er et av fagene hvor ekamen skal være digital. I praksis betyr det at elevene har en obligatorisk forberedelsesdag hvor alle hjelpemidler er tillatt. De kan bruke elektroniske, boklige og menneskelige ressurser. De kan medbringe så mange bøker de bare orker. De kan også ha med minnepenn. Det de ikke har lov til er å bruke internett eller andre kommunikasjonsverktøy på selve eksamen. Oppgaven løses, og leveres på data.
I det fora hvor facebookgruppa i engelsk ble nevnt virket det på meg som om det var noe negativt. Jeg var snar til å si "flott, disse elevene har skjønt det", noe som vel kanskje kvalte noe av debatten i fødselen. Dette bringer meg over til neste tema; hva må til i skolen i dag.
Jeg har merket motvilje til innføring av elektronisk levering av prøver. Jeg tror en del av undervisningspersonellet i dagens skole ikke helt klarer å ta inn over seg hvordan elevenes virkelighet er. Det er for eksempel viktig å kunne bruke ordbok i engelsk, men hvor mange av dagens elever kommer til å fysisk bruke ei ordbok etter at skoleporten har lukket seg bak dem? Jeg ser meg selv, relativt gammel, og vant med at man slår opp i ordbok eller leksikon om man lurer på noe, nå kun bruker elektroniske verktøy.
Jeg tror ikke det er lenge til vi får eksamen hvor alle hjelpemiddel, også kommunikasjonsverktøy blir en del av eksamen. Hvorfor skulle det ikke det? Vi har jo kommet til en tid hvor vi risikerer å drukne i informasjon, og jeg tror derfor at fokuset på læring må penses over fra å sitte med mye faktakunnskap til å lære å innsamle, bearbeide og kritisk vurdere hvilken informasjon man trenger.
Jeg tror ikke at man skal glemme alle gamle kunster, men heller digitalisere en del av disse kunstene. Det er også viktig at elevene har nok tilgang til nett og maskinvare. Elevene må også ha en del basiskunnskap i bunn, som det å kunne lese og skrive, og også etisk kunnskap om kildebruk etc.
Noe av problemet med at elevene får større og større tilgang nett er at læreren føler at han/hun mister kontroll over hva elevene har lært. Dette går ut over lærerens trygghet, og er en problemstilling som må tas på alvor.
Ja, dette var mine tanker om hvordan man kan få til god pedagogisk bruk av Web 2.0 i dagens og framtidens skole.
onsdag 27. april 2011
Utforsking av Web 2.0 tjeneste (oppgave 3.2)
Jeg har prøvd å styre rundt i Web 2.0 jungelen, mer eller mindre uten kart og kompass. Mye rart der ute. Jeg har registrert meg på Prezi, men ikke fått satt meg skikkelig inn i hvilke fordeler den har som presentasjonsverktøy i forhold til for eksempel Power Point. Selvfølgelige fordeler er jo at man har en gratisversjon, og ikke er avhengig av Microsoft. Nå kommer jo Microsoft med en del fullt brukbare, webbaserte gratisversjoner av de fleste elementene i MS-Office.
Jeg har også oppretta konto på You tube, men ikke lagt ut noe der ennå.
Jeg har forsøkt samskriving i Etherpad, og ser absolutt nytten av det. Det være seg i sammenhenger hvor man er flere som skal jobbe sammen om en oppgave, eller rett og slett samskrive et referat fra et kurs eller foredrag. Det er veldig enkelt å bruke Etherpad. Jeg har tatt utgangspunkt i NDLA, og som pålogget kommer navnet mitt opp når jeg klikker på "Skriv saman no". Man trenger ikke ha konto hos NDLA for å bruke verktøyet. Jeg har også brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag som utgangspunkt, og ser at det er det samme der, men tenkter det er greit å bruke NDLA som utgangspunkt siden jeg ikke skal følge fag på HIST særlig lenge.
Jeg skal her komme med en begrunnelse for hvorfor jeg ser nytten av samskriving når det gjøres gruppearbeid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått følgende unskyldninger fra elever som kommer for seint med gruppearbeidet sitt: "Han som har oppgava er syk", "Vi mista hele dokumentet" og vidre i den duren. Ved å få elevene til å samskrive i Etherpad eller Onenote. Skal være greit også i Fronter, men den kan jeg ikke kommentere da jeg ikke har brukt den.
Siden Etherpad er det eneste samskrivingsverktøyet jeg har prøvd kan jeg ikke si noe om hvordan der er i forhold til andre, men jeg kan si at jeg følte at brukergrensesnittet var lavt. Trenger ikke mye opplæring for å kunne ta det i bruk, noe som kan være fint for en del av mine kolleger som har litt IKT vegring.
Når det gjelder elever og referat, er det sjelden at jeg ber de ta notater, så den er nok mer nyttig for meg når jeg er på kurs/forelesning sammen med kolleger, og vi ikke får presentasjonen på mail senere.
Jeg har også oppretta konto på You tube, men ikke lagt ut noe der ennå.
Jeg har forsøkt samskriving i Etherpad, og ser absolutt nytten av det. Det være seg i sammenhenger hvor man er flere som skal jobbe sammen om en oppgave, eller rett og slett samskrive et referat fra et kurs eller foredrag. Det er veldig enkelt å bruke Etherpad. Jeg har tatt utgangspunkt i NDLA, og som pålogget kommer navnet mitt opp når jeg klikker på "Skriv saman no". Man trenger ikke ha konto hos NDLA for å bruke verktøyet. Jeg har også brukt Høgskolen i Sør-Trøndelag som utgangspunkt, og ser at det er det samme der, men tenkter det er greit å bruke NDLA som utgangspunkt siden jeg ikke skal følge fag på HIST særlig lenge.
Jeg skal her komme med en begrunnelse for hvorfor jeg ser nytten av samskriving når det gjøres gruppearbeid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har fått følgende unskyldninger fra elever som kommer for seint med gruppearbeidet sitt: "Han som har oppgava er syk", "Vi mista hele dokumentet" og vidre i den duren. Ved å få elevene til å samskrive i Etherpad eller Onenote. Skal være greit også i Fronter, men den kan jeg ikke kommentere da jeg ikke har brukt den.
Siden Etherpad er det eneste samskrivingsverktøyet jeg har prøvd kan jeg ikke si noe om hvordan der er i forhold til andre, men jeg kan si at jeg følte at brukergrensesnittet var lavt. Trenger ikke mye opplæring for å kunne ta det i bruk, noe som kan være fint for en del av mine kolleger som har litt IKT vegring.
Når det gjelder elever og referat, er det sjelden at jeg ber de ta notater, så den er nok mer nyttig for meg når jeg er på kurs/forelesning sammen med kolleger, og vi ikke får presentasjonen på mail senere.
RSS og Google Reader (oppgave 3.1)
Nå har jeg endelig kommet så langt at jeg kan blogge litt om mine erfaringer med RSS og Google Reader, eller Google Leser som det heter på norsk. Det er ikke veldig lenge siden RSS for meg kun var tre bokstaver som ikke sa meg veldig mye. Jeg hadde sett at ikonet i nettleseren, men hadde ikke peiling på hva det ble brukt til. Jeg har nå fått med meg at RSS står for Really Simple Syndication. Mer viktig er det jo selvsagt hva jeg kan bruke RSS til, og her oppdaget jeg ganske fort at dette er et nyttig verktøy. Jeg kan kort og godt abonnere på oppdateringer på nettsteder jeg følger (blogger og et par aviser). Jeg kan nå nøye meg med å åpne Google leser, og der finner jeg en lettfattelig oversikt over hva som har skjedd på de forskjellige bloggene siden sist jeg var inne. En grei oversikt med lenke til artiklen eller blogginnlegget.
Nå nevnte jeg at jeg bruker Google leser for å holde oversikten. Det finnes flere gratislesere, men jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke Google sin. Det at jeg har hatt en Google konto ganske lenge gjør at det er naturlig for meg å bruke verktøyene jeg finner der.
Jeg skulle finne noen lærerblogger som jeg da skulle abonnere på. Dette var svært enkelt i Google leser. Jeg søkte for eksempel etter IKT og engelsk, og fikk opp en del forslag til blogger jeg kunne abonnere på. Dette gjorde jeg også med søkeordet IKT og pedagogikk. Fikk opp noen forslag, og det gjør at jeg nå abonnerer på litt fler blogger enn de jeg allerede hadde.
Jeg har også en Twitter-konto, og der følger jeg noen pedagogiske fyrtårn, og de twitrer om IKT i undervisning, kommer med fagspesifikke tips og legger ut lenker til blogger etc. Her har jeg funnet en del blogger jeg synes har vært verdt å følge. Er ennå ikke så veldig flink til å bidra selv, men skal legge denne bloggadressa ut på Twitter.
Jeg ser at jeg kan bruke RSS og en leser i undervisningen i f.eks samfunnsfag hvor jeg kan be elevene finne bloggene til et par politikere og følge de gjennom en viss periode. Elevene vil da lett kunne se om det er noen oppdateringer, og dermed effektivisere oppgaven.
Nå nevnte jeg at jeg bruker Google leser for å holde oversikten. Det finnes flere gratislesere, men jeg ser ikke noen grunn til å ikke bruke Google sin. Det at jeg har hatt en Google konto ganske lenge gjør at det er naturlig for meg å bruke verktøyene jeg finner der.
Jeg skulle finne noen lærerblogger som jeg da skulle abonnere på. Dette var svært enkelt i Google leser. Jeg søkte for eksempel etter IKT og engelsk, og fikk opp en del forslag til blogger jeg kunne abonnere på. Dette gjorde jeg også med søkeordet IKT og pedagogikk. Fikk opp noen forslag, og det gjør at jeg nå abonnerer på litt fler blogger enn de jeg allerede hadde.
Jeg har også en Twitter-konto, og der følger jeg noen pedagogiske fyrtårn, og de twitrer om IKT i undervisning, kommer med fagspesifikke tips og legger ut lenker til blogger etc. Her har jeg funnet en del blogger jeg synes har vært verdt å følge. Er ennå ikke så veldig flink til å bidra selv, men skal legge denne bloggadressa ut på Twitter.
Jeg ser at jeg kan bruke RSS og en leser i undervisningen i f.eks samfunnsfag hvor jeg kan be elevene finne bloggene til et par politikere og følge de gjennom en viss periode. Elevene vil da lett kunne se om det er noen oppdateringer, og dermed effektivisere oppgaven.
Abonner på:
Innlegg (Atom)