Web 2.0 i skolen (oppgave 3.3)

Jeg vil nå blogge litt om mine tanker når det gjelder god bruk av Web 2.0 verktøy i dagens, og framtidens skole. Jeg underviser i engelsk og samfunnsfag på en yrkesfaglig skole. Dette er elever som har svært varierende motivasjon for disse såkalte fellesfagene. Mange av elevene våre er praktisk anlagte og mange er svært kreative.

For disse elvene kan det å skape noe som kan legges ut på You Tube være inspirerende. Jeg har sett hvor mye flid elever kan legge i å presentere noe i Photostory. Fellesnevneren er at dette er ikke bare noe for læreren, men også noe medelever og andre kan se. Det føles nok mer givende å lage noe som er ment for å vare, heller enn en innlevering som rettes, vurderes, returneres og krølles sammen i papirkurven.

En annen ting man kan gjøre er å bruke for eksempel Facebook mer aktivt i undervisningen. Jeg har hørt at det under forberedelsesdagen til eksamen i engelsk for videregående i fjor vår dukket opp facebookgrupper om emnet ganske kjapt. Dette viser at elevene har forstått hva web 2.0 går ut på. Det er kanskje ikke alle som vet det, men engelsk er et av fagene hvor ekamen skal være digital. I praksis betyr det at elevene har en obligatorisk forberedelsesdag hvor alle hjelpemidler er tillatt. De kan bruke elektroniske, boklige og menneskelige ressurser. De kan medbringe så mange bøker de bare orker. De kan også ha med minnepenn. Det de ikke har lov til er å bruke internett eller andre kommunikasjonsverktøy på selve eksamen. Oppgaven løses, og leveres på data.

I det fora hvor facebookgruppa i engelsk ble nevnt virket det på meg som om det var noe negativt. Jeg var snar til å si "flott, disse elevene har skjønt det", noe som vel kanskje kvalte noe av debatten i fødselen. Dette bringer meg over til neste tema; hva må til i skolen i dag.

Jeg har merket motvilje til innføring av elektronisk levering av prøver. Jeg tror en del av undervisningspersonellet i dagens skole ikke helt klarer å ta inn over seg hvordan elevenes virkelighet er. Det er for eksempel viktig å kunne bruke ordbok i engelsk, men hvor mange av dagens elever kommer til å fysisk bruke ei ordbok etter at skoleporten har lukket seg bak dem? Jeg ser meg selv, relativt gammel, og vant med at man slår opp i ordbok eller leksikon om man lurer på noe, nå kun bruker elektroniske verktøy.

Jeg tror ikke det er lenge til vi får eksamen hvor alle hjelpemiddel, også kommunikasjonsverktøy blir en del av eksamen. Hvorfor skulle det ikke det? Vi har jo kommet til en tid hvor vi risikerer å drukne i informasjon, og jeg tror derfor at fokuset på læring må penses over fra å sitte med mye faktakunnskap til å lære å innsamle, bearbeide og kritisk vurdere hvilken informasjon man trenger.

Jeg tror ikke at man skal glemme alle gamle kunster, men heller digitalisere en del av disse kunstene. Det er også viktig at elevene har nok tilgang til nett og maskinvare. Elevene må også ha en del basiskunnskap i bunn, som det å kunne lese og skrive, og også etisk kunnskap om kildebruk etc.

Noe av problemet med at elevene får større og større tilgang nett er at læreren føler at han/hun mister kontroll over hva elevene har lært. Dette går ut over lærerens trygghet, og er en problemstilling som må tas på alvor.

Ja, dette var mine tanker om hvordan man kan få til god pedagogisk bruk av Web 2.0 i dagens og framtidens skole.